Handlekurven er tom

Subtotal: 0,-

Gode og dårlige nyheter

 

Da er enda et år over.  Abanti har brukt dette året til å teste ut nye veier, og vurdere hva som kan og ikke kan gjennomføres. Det er både spennende, morsomt og krevende å være gründer. Noen ganger er det så spennende at man ikke klarer å legge bort jobben. Andre ganger må man ta vanskelige valg. Dette året har vært slik.

Mye spennende har skjedd. Abanti har fått Kimbanti med på laget. Kimbanti er et nytt klesmerke under Abanti og er min kjærlighetsgave til min samboer og snart ektemann Kim Anders. Hans iver, kreativitet og ferdighet levnet ingen tvil. Han var den fødte designer med mange gode ideer. I sommer lanserte Kim sine første t-skjorter, som har solgt godt og som veldig mange i Sápmi fant under juletreet i år.  Vi har vært et godt team både som designere og på hjemmebane.  Sammen har vi reist land og strand for salgsmesser, fabrikkbesøk og for å møte andre kreative sjeler. I 2016 har vi vært i England, Spania, Litauen og Russland. Vi har vært i Oslo, Tromsø, Kåfjord, Evenes og mange andre plasser. Vår reise har så vidt begynt.  2017 blir enda et et spennende år med mange spennende hendelser. På plakaten står bla  Tråante 2017, hvor Kim debuterer som designer på catwalk. Om alt går etter planen reiser vi også til Malaysia for Indigenous Fashionweek. I 2017 skal vi gi hverandre vårt Ja

Abanti er nå inne i en fase, der triste og såre avgjørelser må taes. I 2015 åpnet Abanti butikk nummer to i Kautokeino. Dette skulle være et godt tilbud til Abantis trofaste kunder og nye kunder. Vi startet Abanti i Kautokeino for å teste ut om det ville gå. Med en litt beskjeden økonomi, med en litt dårlig plan, gikk ikke alt som forventet. Med to butikker måtte Abanti produsere mer, for å dekke begge varelagrene. Dermed ble produksjonskostnadene doblet. Med to btuikker hadde Abanti heller ikke råd til å ha åpent hver dag i hverken Karasjok eller Kautokeino. Å ha 3 åpningsdager i uken kan ha medført til at jeg i dag sitter med følelsen av å ikke oppnå det jeg ville i Kautokeino. Jeg satset litt for hardt og litt for fort. Jeg håpet på å kunne overleve med begge butikker, men på årets siste dag, må jeg innse at det ikke går. Små og unge bedrifter som Abanti er utrolig sårbare. Har man ikke et stort nok kundegrunnlag til å dekke utgifter samt tjene til livets opphold, må man innskrenke. Med tungt hjerte har jeg sagt opp butikklokalene i Kautokeino og stenger butikken om par uker.  Om jeg senere finner en god plan for Kautokeino, vil jeg komme tilbake. I mellomtiden vil jeg ha pop-up stores hver gang en ny kolleksjon kommer og stille ved salgsmesser som Kautokeino er fantastisk flinke til å arrangere. Jeg vil savne det å ha butikk hos dere, i min andre hjemkommune. Jeg vil savne å ha ho Wenche Marie som ansatt. Tusen takk for at du prøvde.

 

Abanti har fått alltid hatt et godt fotfeste i Kautokeino og hadde det ikke vært for de doble utgiftene, ville Abanti klart seg. Jeg vil jo fortsatt at Abanti skal være der, så om noen butikker vil ha Abantis produkter i deres hyller, kan vi gjerne ta en prat. Jeg beklager ovenfor mine kunder i Kautokeino, men må bare innse at det ikke går. Et år klarte vi det, men jeg ser mine begrensninger og tør bare ikke satse dobbelt enda et år.

En annen ting som heller ikke gikk slik jeg hadde drømt om, var drømmen om Sami Fashion house på Grensen skole. Som tidligere fortalt, fortalte jeg med kjempe entusisasme at min far har kjøpt en skole, og at Abanti vil ha et eget samisk motehus. Skolen er 1700 m2 og vi satte oss ned og planla både det ene og det andre. Det endte med at vi drømte om hotell, restaurant, Abanti designsenter osv. Å prosjektere dette ville tatt all min tid. Å gjennomføre noe som dette, ville mest sannsynlig tvunget meg til å legge vekk designet, for å bare jobbe med bygningsmasser. At bygget i tillegg hadde enorme fyringskostnader og sprukne vannrør ble rett og slett mer enn jeg taklet. At det av og til var mildere ute enn inne, gjorde avgjørelsen veldig enkel. Jeg ville rett og slett ikke være der mer. Dette året overtok Kim barndomshjemmet. En gård med to hus og veldig mye boltringsplass. Det ekstra huset gjorde saken lettere. I oktober 2016 flyttet vi Abanti inn der. Nu har vi en koselig liten gårdsbutikk like ved veien. Jeg elsker å sitte der med min mac. Jeg elsker å sitte der med min symaskin. Atmosfæren er god. Det er varmt der. Det er vann der. Jeg kan være på jobb hver eneste dag. Derfor vil Abanti i 2017 være åpent så å si hver dag, foruten om de gangene jeg er på et møte eller på en reise. 

Abanti har rett og slett innsett at man ikke kan gape over for mye. Jeg har lagt vekk drømmene om å ha butikker på hvert et gatehjørne og satser heller på å finne gode forhandlere i det vidstrakte land, samt i nabolandene. Abanti har lagt vekk arbeidet om å restaurere enorme bygningsmasser og satser heller på å være et motehus med innhold. Om selve huset ikke er det største, så er det innholdet som er viktigst. Med mindre driftskostnader, vil det være mulig å satse mer på innholdet. I 2015 tvar vi innom Milano for å besøke fabrikker som lager vesker og accessories. Nu begynner dette å ta form. Abanti og Kimbanti starter selv prosessen med prototyper av vesker og etc i februar.  Andre spennende ting er at Kimbantis første fullverdige kolleksjon er straks under produksjon, mens Abanti har to ferdig designede kolleksjoner som sendes til produksjon slik at du har noe nytt til både påske og jul. Og jeg vet at du vil like det nye designet. I hvertfall en av kolleksjonene har dere ventet lenge på. Nu får dere den

Mye spennende er i vente, selv om noen triste avgjørelser må taes.

Vi vil benytte anledningen til å takke forhandlere i Tromsø, Nesseby, Alta og Nordkapp. Måtte vi få et enda godt år med samarbeid. Måtte Abanti også finne hylleplasser på andre steder. Abanti vil nå ut til flere, så ikke nøl med å kontakte oss.

Til sist vil jeg takke deg som handler Abanti. Uten deg hadde det ikke vært noe Abanti

Tilbake

Kommentarer